Presidentens ukebrev

UKEBREV nr. 16, 2019-2020

3 minutteren ble holdt av Halvor Haneborg som lot oss få innblikk i Rotary møter i Italia, der han har sin feriebolig. Halvor holdt seg innenfor 3 minutters taletid viste vårt nye timeglass, en gave fra Knut Gjesdal.

Asle Skredderberget holder en rekke foredrag om Oljefondet og kom nå direkte fra kongressen i Washington DC, intet mindre! Han holder også foredrag for elever på videregående skoler og fortalte at det er mange elever som ikke har hørt om Jens Evensen og hva han og andre nøkkelpersoner betød for at vi fikk lover og lisens-system for konsesjoner for oljeleting på kontinentalsokkelen vår og derigjennom dannet grunnlaget for tilblivelsen av Oljefondet.

Oljefondets verdi er i dag på ufattelige hele 10 190 150 708 946 kroner. Men slik var det ikke i starten, det var mange som ikke en gang trodde på at det fantes olje i Norge. I forbindelse med FN-konferansen i Genève om havrett, skrev Norges geologiske undersøkelser (NGU) i et brev av 25. februar 1958 til Utenriksdepartementet at «Man kan se bort fra muligheten for at det skal finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» Denne Havrettskonvensjonen av 1958 ble meget viktig fordi oljeselskapene skjønte at Nordsjøen ville sannsynligvis bli delt opp etter midtlinjeprinsippet, selv om det juridiske arbeidet på langt nær var ferdig. Gassfeltet Groningen i Nederland var funnet i 1959. Høsten 1962 var Storbritannia i gang med å etablere en ordning for konsesjonssøknader der alle oljeselskaper stilte likt. Danske myndigheter ga konsernet A. P. Møller en 50 års kontrakt på utvinning av den danske sokkelen og de slo seg sammen med Gulf og Shell. Phillips Petroleum var en mindre aktør enn de store oljeselskapene og de skjønte at de måtte handle raskt da de oppdaget at ikke et eneste oljeselskap hadde henvendt seg til norske myndigheter, landet som hadde den nest største kontinentalsokkelen etter Storbritannia. I oktober 1962 besøkte de Utenriksdepartementet, som var helt uforberedt, men ba Phillips om et skriftlig forslag. To dager etter ba Phillips om å få konsesjon på hele den norske kontinentalsokkelen mot at Phillips ville forplikte seg til å gjennomføre seismiske undersøkelser av sokkelen med start våren 1963 til en kostnad på 1 mrd kr (75 mill kr i dag), med løfte om investeringer og arbeidsplasser. Rettsavdelingen i UD, der Jens Evensen var nyansatt sjef, slukte ikke agnet, men lot spesialkonsulent Carl August Fleischer (26) og byråsjef Einar-Fredrik Ofstad utarbeide et notat om økende interesse blant oljegigantene og med tittelen «Bør Norge gjøre krav på kontinentalsokkelen». Det hastet å få avgjort dette, ellers kunne oljeselskapene begynne å ta seg til rette med undersøkelser og med henvisning til bergverk kunne de nærmest okkupere sokkelen. Fleischer skrev notatet og la til grunn av norsk sokkel var underlagt statens eiendomsrett, dvs ikke slik det var i bergverksdrift der gruvevirksomhet var allemannsrett. Industridepartementet var handlingslammet av Kings Bay ulykken og mente saken hørte under Justisdepartementet, som igjen mente at saken hørte under Fiskeridepartementet eller Industridepartementet. UD tok da saken i egne hender under Jens Evensens autoritet og respekt. Fleischer fikk oppdraget med å skrive det som ble «Loven om undersøkelser og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster» vedtatt 21. juni 1963. Spesielt §5 skulle få aller mest betydning for Norge: «Retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten.» Så enkelt – så omfattende. Det er en paragraf som ikke bare la grunnlaget for norsk oljesektor, men samtidig la selve fundamentet for at Norge på 1990-tallet kunne etablere Oljefondet.

AP hadde sørget for å etablere Statoil i 1972, en suksess. Selskapet ble mektig og stort, for stort fryktet Høyre og Kåre Willoch, som i 1981 gikk inn for å splitte Statoil og investereoljepenger i utlandet. I 1984 ble Statoil-forliket gjort der mesteparten av Norges eierandeler i Nordsjøen ble overflyttet fra Statoil til SDØE – Statens Direkte Økonomiske Engasjement, som ble opprettet formelt i 1985.

I 1990 sørget finansminister Arne Skauge (H) for at Statens Petroleumsfond, ble opprettet tross motstand i eget departement, ikke minst ved at han allierte seg med Sigbjørn Johnsen (AP) og fikk dermed tverrpolitisk støtte. I 1996 kunne Johnsen som finansminister konstatere at «Nå har vi pæng på bok» ca 2 milliarder kroner, dvs at ikke alt fra Oljefondet var sluset inn i statsbudsjettet.

Det fins mange personer og mange flere hendelser, som kan nevnes som årsaker til at Oljefondet er blitt verdens største statlige investeringsfond, men noe bør framheves til slutt og det er at Stortinget vedtok i 2007 at fondets aksjeandel skulle økes fra 40 til 60 %. Oljefondet, med ny sjef fra 1.1.2008 Yngve Slyngstad, startet massive oppkjøp av stadig billigere aksjer (opp til 400 000 aksjetransaksjoner pr dag) i et fallende marked og finanskrise i 2008-2009. Under aksjekrakket i oktober 2008 var Oljefondet nærmest eneste store kjøper og de fortsatte å kjøpe mens banker og bedrifter gikk overende. Oljefondet hadde ingen gjeld, så de kjøpte på. Men tallene i 2008 ble stygge, fondet hadde tapt verdier for 630 milliarder kroner og mange tvilte. Tonen ble en annen da fondet steg med eventyrlige 25,6 prosent i 2009 og beregninger viser at ved å gå mot strømmen i finanskrisen og hamstre aksjer, så økte Oljefondet verdien med rundt 2000 milliarder kroner. Lille Norge med en promille av verdens befolkning, hadde skaffet seg eierskap over en prosent av verdens børsnoterte selskaper. I 2010 fikk Oljefondet tillatelse til å investere i eiendom i Europa og fra 2013 også utenfor Europa, og nå gir eiendomsinvesteringene i sentrale London, New York m fl mer avkastning en skatt fra fallende oljeproduksjon i Norge. Med handlingsregelen og tverrpolitisk enighet også i framtiden, vil Oljefondet på 10 billioner (10 000 milliarder) kroner gi norske politikere enn handlingsfrihet som de fleste andre land bare kan drømme om.

På kommende klubbmøte mandag 9. desember er det Ego-foredrag av vårt nye medlem Heidi Waage og det gleder vi oss til å høre.  

Vel møtt på medlemsmøte mandag og ta gjerne med en venn!

Vennlig hilsen

Thorstein

Publisert av Carl-Edward Joys 9. desember 2019