Presidentens ukebrev

UKEBREV nr. 25, 2019-2020 

Forrige klubbmøte mandag 24. februar 2020:

Kveldens 3 minutter ble holdt av vårt medlem og skogeier August Nilssen om skogens betydning, ikke minst for klimaet gjennom opptak av CO2-gass ved fotosyntesen. Årlig binder den stående skogen i Norge halvparten av nasjonens samlede klimagassutslipp, men det kunne vært mer. Problemet er at det plantes nå bare 20 millioner skogplanter årlig mot 100 millioner for noen tiår siden. Derfor må det satses mer på foryngelsen av skogen til beste for framtidens skoger og vårt miljø, og det gjør man ved å hogge gamle trær, røkte skogen og plante ny skog. En god del naturvernere har vansker med å ta innover seg at aktiv og seriøst drevet skogbruk er godt for miljøet og tar vare på kulturlandskapet.

Foredraget denne kvelden ble holdt av Asbjørn Bakke, journalist i Aftenposten og forfatter av biografien om selveste Erik Bye, en ekte, feilbarlig folkehelt. Boken er svært velskrevet, grundig og så å si uten dødpunkter. Det er en bragd, verdig sitt objekt, og Erik Bye har fått sin bauta. Og Norge har fått en ny biografiforfatter av høy klasse. Det er bare å gratulere! Ja, slik faller de mange og gode kritikkene i media om Asbjørn Bakke og hans forfatterskap av biografien. Og det kan vi som hørte hans foredrag om boken og Erik Bye skrive under på, det var en lydhør forsamling som satt musestille i en time. Vi fikk også med oss mange sentrale lydklipp fra radio så vel som videoklipp fra NRK TV tatt fra den store mengden programmer som Erik Bye laget og produserte fra nær og fjern. Alltid veldig nær innpå menneskene og i særdeles grad de svake og de som ofte blir glemt eller gjemt av de store mediene og storsamfunnet ellers. Da århundrets nordmann ble kåret i 2005, kom Erik Bye på tredje plass - bak kong Olav og Einar Gerhardsen. Det sier alt om den enestående posisjonen kringkastingsmannen, programlederen, visesangeren, dikteren, samfunnsrefseren, eventyreren og medmennesket Erik Bye opparbeidet seg i det norske samfunnet fra slutten av 1950-tallet til han døde i 2004. Dette er historien om en mann som har betydd så mye for så mange. Erik Bye var kringkastingspioneren som brakte verden inn i de tusen norske stuer. Folk satt klistret til apparatene, når klassikere som «Vi går ombord» og «Lørdagskveld med Erik Bye» ble sendt. Hans unike evne til å få kontakt med andre mennesker skaffet ham venner i alle samfunnslag - fra uteliggere til Hollywood-stjerner. Erik Bye var Norge på to bein - stødig, raus og inkluderende. Men han slet også med indre demoner - busemannen i bringa, som han selv kalte dem. Bakke sa at han, ble betatt av dette levende og ruvende menneske som kom ut gjennom skjermen, men også fordi han så hvilken effekt Bye hadde på de voksne i rommet. De ble liksom litt rettere i ryggen. Bakke gjennomdaget ham med plata «Vandring på Vårherres klinkekule» i 1986 og ble berørt av Byes sanger og tekster i den grad at han i 2004 gikk i begravelsen til Erik Bye. Dette fortalte han til forlagssjef Jan Swensson, under en lunsj i 2010, og plutselig snakket de om en biografi.

HHHeldigvis forsto Bakke ikke hvilket enormt arbeid han begynte på i 2010. Det ble en stor overraskelse, da han gravde seg ned i den store mengden materiale, at det i det hele tatt var mulig å dytte så mye inn i et liv. Bye levde under høytrykk, og det er fortsatt perioder der Bakke sliter med å forstå at det er mulig å rekke over så mye, selv om Erik Bye brukte alle døgnets tider. Han ble 78 år, men i levd liv trodde Bakke at det var nærmere 200. I ettertid er det blitt slående klart, hvor viktig Erik Bye var i formingen av holdninger i det moderniseringen av Norge, og hvilken energi og vilje han la i å få dette til. Han var en nasjonsbygger. Asbjørn Bakke kom også innpå at Erik Bye hadde sine egne private kamper. Han levde uten filter og gjorde ingen forsøk på å forestille seg eller være taktisk. Folk fikk ta ham som han var ... og det gjorde de. Det var mye på godt, men kunne også være på vondt. Bakke var aldri i tvil om at de mørke sidene, demonene han slet med og alkoholen, måtte være med i boken. Samtidig som det var slik at Bye innimellom falt i mørke hull, mistet selvtilliten og kjente på håpløsheten, så var dette med på å gjøre ham til et ekte og helt menneske. Du kan ikke bære Norge på ryggen uten å knekke sammen innimellom. Derfor var det også viktig å lufte mulige årsaker til de depressive sidene: krigsopplevelsene i tenårene og i Biafra på slutten av 1960-tallet, den intense følsomheten og evnen til å identifisere seg med andre og et liv som Norges mest kjente menneske. Det fødes få mennesker som Erik Bye i en nasjon som Norge i løpet av et århundre. Han hadde mange sider og evnet å utnytte dem alle. Han traff sin tid, men var også med på å prege og forme den i svært stor grad. Monopolkringkastingen ga han en stor mulighet, men det var den bevisste bruken av disse moderne kommunikasjonskanalene som ga ham det enorme gjennomslaget. Han var alltid på vei framover. Erik Bye var en fremragende journalist og et ruvende menneske, samtidig som han hadde dette vare og poetiske behovet for å uttrykke seg. Tekstene hans har flere lag og vakre formuleringer kan romme ulmende sinne over hva vi mennesker har stelt i stand. Det vil neppe dukke opp en akkurat som Erik Bye som kunne ta hele Norge i sin favn på den måten, sa Asbjørn Bakke.

På førstkommende klubbmøte mandag 2. mars kl 18:15 er det ego-foredrag ved Tove Solemdal. Vi gleder oss da det alltid er spennende å høre om våre medlemmers liv og yrke.

Vel møtt på medlemsmøte mandag og ta gjerne med en venn! 

Vennlig hilsen

Thorstein

Publisert av Carl-Edward Joys 2. mars 2020