Presidentens ukebrev

UKEBREV nr. 5, 2020-2021

Hei alle klubbmedlemmer!

Så er det september. Alle skal på fjellet eller lukke hytter, så Ola Normann er på farten. I tillegg så har man ikke tillit til kollektivtrafikk på grunn av smittefaren, så bilkøene blir lange, begynner tidlig og slutter sent.

Rotary tilpasser seg også. I sommer var årets «Convention» digital, og det er nå kunngjort at distriktets årsmøte i høst også blir digitalt. Den tilhørende distrikskonferansen flyttes til januar – hvis smittesituasjonen tillater det.

Smittesituasjonen bestemmer også våre muligheter for å holde ordinære møter. Vi har planlagt med at september skulle være Zoom-møter, men situasjonen for oktober er mer uklar. I et presidentmøte i vår region førstkommende onsdag blir det avklart om vi skal avholde intercitymøte på Vettre, i et lokale som tar 130 personer når man tar hensyn til smittevernreglene eller ikke.  Etter dette vil klubben vurdere hvilke muligheter vi har for å arrangere fysiske møter, i alle fall for noen.

Forrige møte mandag 31 august hadde 21 fremmøtte på Zoom. 3 minutter var ved Heidi Waage, som snakket om te, både historie og bruk.

Foredraget hadde tittelen «Våpenkappløpet mellom gjøk og heipiplerke» og var ved Jan Berstad. Han er lege og hobbyornitolog. Selv om de fleste allerede hadde skjønt at gjøken legger sine egg i andre fuglers rede, og lar en intetanende vertsfamilie oppfostre et barn som snart blir mye større enn dem selv, så var det vel få som hadde visst hvilke snedige knep både gjøken og heipiplerka tyr til for å lure den andre eller ikke bli lurt.

Vi fikk se bilder over hvor like hungjøkens egg er på heipiplerka, og hvorledes andre hunner spesialiserer seg på andre fuglearter som vertsfamilier. Hungjøken har på forhånd spanet på heipiplerka, slik at gjøken synkroniserer sin egglegging med heipiplerkas.

Hungjøken spaner også på andre heipiplerker, og legger totalt rundt 7-8 egg i forskjellige reir. Gjøkeeggene klekkes gjennomsnittlig en dag tidligere enn heipiplerkeeggene, og vi fikk også se en konstruksjonsdetalj ved gjøkungene, et flatt parti av ryggen som ble brukt til å dytte uklekte egg og unger utfor reiret. Dermed blir gjøkungen eneste gjenværende og fikk all maten som de voksne heipiplerkene kunne fremskaffe.

Det han så fortalte var at på grunnlag av observasjoner av ham og andre over tid fant de at heipiplerkene i et område la egg tidligere nå enn før, men gjøken som er en trekkfugl fremdeles ankommer et område til samme tid på året.  Dermed blir sjansen for å finne noen heipiplerker som ikke har lagt egg ennå blir mindre og mindre ettersom det blir et varmere klima. Dette lover jo godt for heipiplerker, men mindre godt for gjøkbestanden.

Til slutt nevnte han en studie av engelske gjøker over hvordan de trekker til og fra regnskogen i Afrika hvor de overvintrer. Det virker som om der er to hovedveier, enten via Italia eller via Spania. Forbausende nok er de ikke redd for å fly over Sahara. Med moderne små GPS-mottagere kunne man også se dødeligheten på reisen, som viste seg å være større over Spania enn Italia. Forstå den den som kan!

Det var godt med spørsmål og kommentarer, noen hadde jo egne gjøkehistorier å fortelle.

Konklusjon – fine bilder og fascinerende forskning.

Fødselsdager kommende uke: 12 september fyller Kjell Storløkken 79 år.

Møte mandag 7 september som også blir et Zoom-møte har tannlege Kirsten Solemdal som foredragsholder. Hun snakker om emnet: Munnhelse ved aldring og sykdom.

3-minutter er ved Rune.

Vi sees

Hilsen Calle

Publisert av Carl-Edward Joys 6. september 2020